5. Various

1. Difference between “jo” and “da” (2-53)

“Jo” og “da” ligner ofte hinanden, fordi begge kan signalere, at noget er kendt eller indlysende. Men der er en vigtig nuance.

Jo

“Jo” bruges ofte, når taleren minder lytteren om noget eller forventer enighed.

Eksempler:

  • Du kommer jo i morgen.
    • (= Det ved vi begge allerede.)
  • Det er jo klart.
    • (= Selvfølgelig.)
  • Hun er jo læge.
    • (= Det ved du godt.)

Som svar på en nægtelse

Dansk bruger også jo som modsætning til et negativt udsagn:

  • Du kan ikke svømme.
  • Jo, det kan jeg.

Her kan man ikke bruge da.

Da

“Da” bruges ofte, når taleren forklarer eller begrunder noget med noget, der anses for indlysende i situationen.

Eksempler:

  • Tag en jakke på. Det er da koldt.
    • (= Grunden er, at det er koldt.)
  • Du er da træt.
    • (= Det kan jeg se.)
  • Hun kommer da senere.
    • (= Det virker oplagt eller sandsynligt.)
  • Svigermor. Stå ikke udenfor i regnen. Gå da hjem
    • (= Du må hellere gå hjem, for jeg gider ikke at have dig på besøg :-)).

Link to the top of the page.

Comparsion / sammenligning

Jo = “som du ved”, “som nej, du tager fejl”

  • Han er jo min bror.
    • Vi ved begge, at han er min bror.

Da = “det er da indlysende”

  • Han er da min bror!
    • Hvorfor er du overrasket? Det er jo et faktum.

Both can be used

  • Du har jo ret.
  • Du har da ret.

Forskellen er lille:

  • jo → “det ved vi begge allerede”
  • da → “det burde være indlysende”

To remember

Jo = fælles viden

“Som du ved …”

Da = selvfølgelighed eller begrundelse

“Det er da åbenlyst …”

Eksempel

  • Vi skal skynde os, for toget går jo om fem minutter.
    • Du kender allerede tidspunktet.
  • Vi skal skynde os, for toget går da om fem minutter!
    • Jeg bruger tidspunktet som et indlysende argument for at skynde os.

I daglig tale overlapper de ofte, men denne forskel i betydning ligger bag deres brug.

Link to the top of the page.

2. Både – og, enten – eller and hverken – eller (2 – 55)

When to use både – og (English: both – and)

  • We emphasize that we are talking about 2 different things
  • … and we want both to be (equially) important
  • “Vi skal både rydde og gøre rent”

When to use enten – eller (English: either – or)

  • Emphasizing that you have to choose between what is mentioned
  • “Enten skal vi spise nu, eller også skal vi spise senere”

When to use hverken – eller (English: neither – or)

  • The opposite of both – and
  • We are negative about the listed oppotunities
  • “Jeg kan hverken mødes i dag eller i morgen.

Link to the top of the page.

3. Use of Tror >< Synes om (2-59)

DanskEngelskFransk
synes omlikeaimer
synes omenjoyapprécier
synes ombe fond ofaimer bien
synes ombe keen onêtre friand de / aimer beaucoup
synes omadmire (hvis det handler om en person)admirer
trorthinkpenser
trorbelievecroire
trorsupposesupposer
trorassumeprésumer
trorexpect (i betydningen “forventer”)s’attendre à
trorguess (uformelt)deviner

Eksempler

  • Jeg synes om musik.
    • I like music.
    • J’aime la musique.
  • Jeg synes godt om hende.
    • I am fond of her.
    • Je l’aime bien.
  • Jeg tror, det regner senere.
    • I think it will rain later.
    • Je pense qu’il va pleuvoir plus tard.
  • Jeg tror på dig.
    • I believe you.
    • Je te crois.

Link to the top of the page.

4. Difference between “sine” og “hans”

Forskellen mellem sin/sit/sine og hans/hendes handler om, hvem ejeren er.

  • Sin/sit/sine bruges, når ejeren er sætningens grundled (subjekt).
  • Hans/hendes bruges, når ejeren er en anden person end subjektet.

Se forskellen:

  1. Peter tog sin jakke.
    • Peter er subjekt.
    • Jakken tilhører Peter.
  2. Peter tog hans jakke.
    • Peter er subjekt.
    • Jakken tilhører en anden mand, ikke Peter.

Det samme gælder med kvinder:

  • Maria fandt sin taske. (Tasken er Marias.)
  • Maria fandt hendes taske. (Tasken tilhører en anden kvinde.)

Flere eksempler

  • Læreren rettede sine opgaver.
    • Opgaverne er lærerens.
  • Læreren rettede hendes opgaver.
    • Opgaverne tilhører en anden kvinde.
  • Jeg vaskede min bil.
    • Man siger min, ikke sin, når subjektet er jeg.
  • Du glemte din telefon.
    • Man siger din, ikke sin, når subjektet er du.

Huskeregel

Sin/sit/sine peger tilbage på subjektet.

SubjektEjerRigtigt
PeterPeterPeter elsker sin hund.
PeterAndersPeter elsker hans hund.
MariaMariaMaria elsker sin kat.
MariaAnneMaria elsker hendes kat.

En sætning, hvor betydningen ændres

  • Lars ringede til Peter om sin bil.
    • Bilen er Lars’.
  • Lars ringede til Peter om hans bil.
    • Bilen er Peters.

Det er netop derfor, dansk har sin/sit/sine: de gør det tydeligt, om ejeren er subjektet eller en anden person.